Life is like a box of chocolate.

Et nytt år, flunkende nytt med rom for både sure nederlag og deilige seire. Hva ønsker vi oss?

Hva får vi realisert?

Hva må vi jobbe for?

Går det?

Vil du?

Klart det!

Det er alltid så deilig med nytt år. Eller, det vil si, det er alltid så deilig med tanken på et nytt år og alt det kan romme. Vi har vel alle utelukkende gode tanker om alt som skal komme. Kanskje til tross for at vi vet at det kommer utfordringer i hopetall og at vi er helt forbanna nødt til å prioritere beinhardt. Det er likevel håpet som bærer oss viser det seg.

2018 ble et håpets år for meg. Tenk at jeg klarte å bære frem et barn til. Det var håpet det, håpet om å få gi vår første datter søsken, håpet om at vi skulle få bli en gjeng på fire, håpet om at alt skulle gå bra.

Håpet om at min skapende kraft skulle få nå ut lengre enn før, håpet om at jeg kanskje kunne skape noe eget å leve av etterhvert.

Det var med håpet i hånda at jeg ba om hjelp til å realisere min drøm, rett før jul. Det var håpet mitt som åpnet opp. Må ikke slutte å håpe.

Det er en bærekraft, håpet i seg selv.

Jeg tenker ofte på det han sa, Forrest Gump, da han satt på benken og fortalte om livet sitt til de som mer eller mindre frivillig hørte på.

Mama always said life was like a box of chocolates. You never know what you’re gonna get.

Forrest Gump

Men tenk om du faktisk vet hva som kommer. At det er samme type sjokolade inne i esken tenker jeg. Også er det noen som plutselig setter esken på høykant eller mister den i gulvet og at det bare blir litt rotete? Kanskje noen biter fortsatt er på plass, mens andre blir kastet litt rundt? Da kan vi jo bare rydde litt, eller sortere de, slik at de er på plass, sant?

Tenk om det hadde vært så enkelt. Bare tenk.

Jeg har en sånn filosofi som jeg lever etter. Om det blir litt rufsete og vanskelig, og jeg kjenner at nå, nå kaster livet dritt etter meg med begge hender, da er det noe jeg har å lære. Jeg kan love dere at det ikke alltid er like lett å tenke slik, eller i det hele tatt å rettferdiggjøre en slik tankegang, men det har hjulpet meg mange ganger til å se litt annerledes på det ene og det andre.

I kongens nyttårstale var det fineste ordet medmenneskelighet. Han snakket om mye av det som jeg er opptatt av, og som jeg har nevnt flere ganger i året vi har lagt bak oss. «Smil til en fremmed i dag!» har jeg oppfordret til. «DU gjør en forskjell. Du kan selv velge om det skal være på godt eller vondt.«

Jeg håper mange velger å finne frem til medmennesket. Og bruker det i alle sammenhenger som er mulig. At det blir enda litt mer hjerterom i 2019.

Jeg håper at sjokoladeesken din forholder seg så ryddig som mulig. Og at vi klarer med det om noen biter faller ut av plassen sin, eller blir litt ødelagte.

Jeg tror at 2019 kommer til å bli litt av alt. Men en ting er hvertfall helt sikkert – det blir slik vi skaper det! Ingenting kommer gratis her i livet, da er det greit å legge ned arbeidsinnsatsen der det virkelig gjelder!

Helt til slutt kommer det en liten oppfordring til dere som kjenner dere har mulighet. Før jul støttet jeg Kirkens Bymisjon og gledet en som gruet seg til jul. Jeg har valgt å bli fast giver, og håper at jeg med det kan fortsette å glede en som trenger det. Ved å gi 40 kroner i måneden bidrar jeg med en middag. Det er kanskje ikke så mye, men det er noe. Jeg må gi avkall på et par pakker tyggegummi og den der fristende biten med Kick som alltid blir med når jeg kommer til kassa på Coop. Om jeg får sjanse, skal jeg bidra mer.

Godt nyttår da venner. Tusen takk for det gamle.

Ta vare! ♥

Klem fra Sandra.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s